Finnes oppskriften i pasientens egen kreftsvulst?

Det kan begynne med noen få millimeter.

Melanom er en alvorlig form for hudkreft som starter i melanocyttene – de pigmentproduserende cellene i huden. Ifølge folkehelseinstituttet ble det registrert 3097 nye tilfeller av melanom i Norge i 2025, og forekomsten er blant de høyeste i verden.

Dersom melanom oppdages tidlig kan det fjernes kirurgisk med god prognose. Utfordringen oppstår når kreften har rukket å spre seg, eller når sykdommen kommer tilbake etter behandling.

Kirurgen har fjernet melanomet. Hva nå?

Selv om kirurgen har fjernet alt synlig melanom, kan det hos pasienter med høy risiko fortsatt finnes mikroskopiske kreftceller igjen i kroppen. Disse kan senere gi opphav til tilbakefall eller metastaser (spredning). Risikoen avhenger blant annet av hvor langt sykdommen hadde utviklet seg da den ble behandlet, og er betydelig høyere ved avansert melanom. De fleste tilbakefall utvikles de første 2-3 årene etter behandling, men det har vært tilfeller hvor melanom har oppstått selv 10 år etter behandling.

Derfor kan pasienter med høy risiko få adjuvant behandling – det vil si en tilleggsbehandling etter operasjonen som skal redusere risikoen for at sykdommen kommer tilbake. De vanligste tilleggsbehandlingene er immunterapi eller målrettede legemidler.

Immunterapi er medisiner som hjelper ved å aktivere kroppens eget immunforsvar, slik at det klarer å identifisere og angripe kreftcellene. I akkurat denne spalten vil immunterapi være svært relevant.

Men hva hvis selve svulsten kan fortelle oss hvordan den kan bekjempes?

De foreløpige fase-3 kliniske studieresultatene fra en randomisert dobbelt-blindet studie utført av legemiddelselskapene Moderna og Merck ble publisert i august 2026.

FAKTA: hva betyr de ulike fasene i medisinsk forskning?

Fase 1: testes på et fåtall av pasienter for å sjekke om medisinen er trygg og inneholder riktig dose.

Fase 2: testes på ti- til hundrevis av pasienter for å se om den har ønsket effekt mot sykdommen.

Fase 3: testes på mange hundre- til tusen pasienter. Målet er å vise om den nye behandlingen er bedre eller tryggere enn dagens standardbehandling.

Studien viser hvor langt kreftbehandling mot melanom nå har kommet. Selskapene har laget en persontilpasset mRNA-vaksine.

En oppskrift fra kokeboken

DNA er arvestoffet vårt. Vi kan tenke på det som en kokebok som inneholder alle oppskriftene kroppen trenger, mens mRNA er en midlertidig kopi av én av oppskriftene. I vaksinen brukes informasjon fra kreftsvulsten til å lage mRNA med kjennetegn fra kreftcellene. Når vaksinen sprøytes inn i kroppen, får immunforsvaret informasjon om hva den skal lete etter. På denne måten kan de lære seg å kjenne igjen kreftcellene.

Keytruda (pembrolizumab) er en immunterapi som vanligvis brukes alene i behandling mot melanom. I den nyeste studien med 1137 pasienter med høy-risiko melanom (fase IIB-IV), har forskere funnet ut at mRNA-vaksine kombinert med Keytruda ga bedre resultater enn Keytruda alene. Dette gjaldt både det primære endepunktet om tilbakefall, og det sekundære endepunktet om å redusere spredning av kreftsykdommen. Selskapene har foreløpig ikke publisert de eksakte tallene fra den kliniske studien, men har planer om å presentere dette i fremtiden.

Nå, over til det store spørsmålet – når kommer vaksinen til Norge?

Det korte svaret er: det vet vi ikke enda.

Det lange svaret er: fase-3 resultatene som nylig ble offentligjort er positive, men behandlingen er fortsatt under utprøvning. Når de endelige resultatene publiseres må de fortsatt fagfellevurderes og gå gjennom ulike prosesser før den kan tas i bruk. Selv om de fullstendige resultatene gjenstår å se, har studien allerede vist følgende:

En kreftvaksine laget med utgangspunkt i pasientens egen svulst kan fungere.

Kilder:

fhi (folkehelseinstituttet). (2026, August 10). Melanom (føflekkreft) i hud . Retrieved from fhi.no: https://www.fhi.no/kreft/nokkeltall/kreftformer/melanom/#ff99840a-3970-4760-88b6-2dc0ec1251b2-0

Gjersvik, P., & Roscher, I. (2018). Melanom – ikke føflekkreft . Tidsskriftet.

Kreftlex. (n.d.). Medisinsk behandling ved melanom . Retrieved from kreftlex.no: https://www.kreftlex.no/Foflekkreft/ProsedyreFolder/BEHANDLING/Cellegift/New-ksProcedureChapter

merck.com. (2026, August 19). Autogene Plus KEYTRUDA® Met Endpoints of Recurrence-Free Survival (RFS) and Distant Metastasis-Free Survival (DMFS) in Patients With Completely Resected Stage IIB-IV Melanoma. Retrieved from merck.com: https://www.merck.com/news/merck-and-moderna-announce-phase-3-interpath-001-trial-of-intismeran-autogene-plus-keytruda-met-endpoints-of-recurrence-free-survival-rfs-and-distant-metastasis-free-survival-dmfs-in-patient/

NHI.no. (2022, Desember 14). Retrieved from nhi.no: En personalisert mRNA-vaksine mot melanom

Surg Oncol Clin N Am. (2016). Long-Term Follow-up for Melanoma Patients: Is There Any Evidence of a Benefit? PMC- PubMed Central.