Forekomsten av føflekkreft økte i 2017

Kreftregisteret presenterte mandag morgen tallene for kreftforekomst i Norge for 2017. Tallene viser at forekomsten av føflekkreft i Norge økte med 108 tilfeller i fjor, noe som tilsvarer en 5% økning i forhold til foregående år.

Selv om føflekkreft er nede på fjerde- og femteplass over de mest vanlige kreftformene for kvinner og menn, respektivt, er sykdommen betraktelig mer vanlig blant yngre pasienter: Tallene viser nemlig at føflekkreft er nest mest vanlig i aldersgruppen 25-49 år for begge kjønn, etterfulgt kun av testikkel- og brystkreft.

Og nest etter skjoldbrukskjertelkreft er føflekkreft fremdeles mestøkende krefttype i Norge: Tallene viser en økning i forekomst på 20% de siste fem år i forhold til foregående periode.

-Ikke overrasket

-Vi er dessverre ikke overrasket over utviklingen. Selv om jeg håper noe av økningen kommer av økt bevissthet rundt sykdommen og at flere er flinkere til å sjekke huden sin, bekrefter tallene bare at Norge har et hudkreftproblem, sier Kari Anne Fevang, leder i Føflekkreftforeningen.

Selv om Fevang uttrykker bekymring over utviklingen av hudkreftforekomsten i Norge, sier hun at de dystre tallene også er kilde til motivasjon:

-Forebyggende arbeid og bevisstgjøring omkring føflekkreft trengs mer enn noengang. Derfor kommer vi i Føflekkreftforeningen til å fortsette vårt arbeid lokalt og nasjonalt for å snu den dystre trenden.

Solvaner må endres

Sentralt i foreningens arbeid er spredning av kunnskap om forebyggende tiltak og solskader på hud.

-Vi nordmenn er glade i sola, men ikke alle er klar over hvor alvorlig solskader kan være. Vi oppfordrer alle til å gjøre seg kjent med hvilken hudtype man har og unngå å bli solbrent. Vi jobber for å øke bevisstheten omkring dette spesielt blant barn og unge, noe vi håper vil ha positiv effekt på forekomsten av føflekkreft på lengre sikt.

Fevang understreker samtidig at like viktig er det å kunne gjenkjenne tegnene på føflekkreft slik at man raskest mulig får sjekket mistenkelige hudforandringer av en spesialist:

- Vårt mål er at alle kjenner til ABCDE-regelen slik at man selv kan sjekke egne føflekker. Man skal stole på magefølelsen og oppsøke lege om man er i tvil, oppfordrer Fevang.

Men Føflekkforeningens forebyggende arbeid foregår også på den politiske arenaen. Foreningen ga nylig innspill til Statens Strålevern som publiserte sitt forslag til nasjonal hudkreftstrategi i Norge i september. I denne planen foreslås å nedsette et utvalg som skal vurdere forbud mot solarier innen 2020.

- Solarier er viktig årsak til hudskader blant ungdom og hudkreft i tidlig alder. Et slikt forbud er neste skanse i forebyggingen av malignt melanom, fastslår Fevang.

Kreftforekomsten i Norge stabil

Tallene fra Kreftregisteret viste at over 33 564 nordmenn fikk en kreftdiagnose i løpet av 2017, en økning på 737 tilfeller sammenliknet med foregående år. Prostatakreft og brystkreft var de vanligste krefttypene for både menn og kvinner og utgjorde over 28% og 22% av nye krefttilfeller, respektivt.

Kreftregisteret trekker frem forbedret overlevelse for fremskreden kreft av flere typer som positivt. For føflekkreft er det naturlig å søke forklaring i et betydelig forbedret behandlingsregime de senere årene, spesielt for pasienter i stadie IV med spredning til indre organer.

Samtidig etterlyser Kreftregisteret at det legges til rette for bredere datainnhenting av kreftbehandlingen som gis på sykehusene, noe som bredere kunne belyst forbedringen i overlevelse blant norske kreftpasienter.

Hva du konkret kan gjøre for å redusere forekomsten av føflekkreft i Norge

• Del denne artikkelen med venner og kjente

Les mer om føflekkreft, forebygging og diagnostisering her

Meld deg inn i Føflekkreftforeningen her