Styret

Kai er styreleder i Melanomforeningen. Han er pensjonist, nettopp fylt 71 år og bosatt på Bjørndal i Oslo. Han er gift, har tre barn og tre bonusbarn samt åtte barnebarn som holder ham i vigør.

Kai har utdannelse innen økonomi og yrkesbakgrunn fra næringsmiddelindustrien. Han fikk melanom første gang i 1987 og er senere operert for ett nytt melanom i 2018.

Aase er 42 år og bor i Bærum. Hun sitter som nestleder i Melanomforeningen. I 2015 ble hun diagnostisert med melanom. Hun fikk spredning i 2016, men er i dag frisk og lever et normalt hektisk småbarnsliv. Dette er Aase svært takknemlig for.

Hun er opptatt av at man som pasient ikke skal føle seg alene, men skal få støtte gjennom felleskapet i foreningen og likepersonsarbeidet.

Pål er 68 år og har vært pensjonist i 6 år. I 2015 ble det oppdaget 2 stygge føflekker på ryggen som dessverre viste seg å være melanom. I 2018 ble det oppdaget spredning og etter forsøk med operasjon fortsatte spredningen. Som følge av dette fikk han immunterapi, med god effekt, og er i dag kreftfri.

Pål er i tillegg likeperson og tar vakter på Vardesenteret på Radiumhospitalet. Der bygger han også på sin erfaring som pårørende, samt fra en tidligere kreftdiagnose. Han ønsker i styret å jobbe for å informere og støtte pasienter og pårørende.

Inger-Lill Bjerke er 60 år gammel. Hun bor i Oslo og jobber litt som frisør. Hun er mamma til to voksne gutter. Inger-Lill har vært likeperson i ca. 6 år. Hun har også jobbet i Følgetjenesten, som tilbyr kreftpasienter trygg transport til og fra behandling hos fastlege, sykehus eller apotek.

Hun fikk selv melanom for 7 år siden og ble behandlet på Radiumhospitalet. Hun har operert i låret 5 ganger samt fjernet lymfer i lysken. I tillegg er hun også med i et forskningsprosjekt på Radiumhospitalet. Hun er med i styret i Melanomforeningen fordi hun vil hjelpe andre mennesker som også er rammet av melanom.

Jeg er 50 år og bor i Stange, rett sør for Hamar, sammen med min mann og våre to barn. Da jeg var tidlig i 20-årene fikk jeg en aggressiv form for lymfom, som førte til omfattende kreftbehandling og senskader. I 2016 fikk jeg også diagnosen melanom, som heldigvis ble oppdaget tidlig og behandlet med kirurgi.

Før jeg ble uføretrygdet jobbet jeg ved Hamar krisesenter med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner. Jeg har i mange år engasjert meg i kreftsaken – blant annet som leder for Ung Kreft Innlandet, i flere brukerutvalg, og som leder for LHL Transplantert.

Kirsti Finsal er 53 år og kommer fra Fredrikstad. Hun har hatt melanom to ganger og er behandlet med kirurgi. I dag er hun frisk, men følges opp med årlige kontroller. Kirsti er opptatt av fellesskapet i foreningen, god og tilgjengelig informasjon, og å kunne være en støtte for andre som er berørt av melanom. Hun er varamedlem i styret.

Anja bor i Trøndelag og jobber i kommuneadministrasjonen. I 2024 fikk hun diagnosen melanom i stadium III. Siden har hun gjennomgått kirurgi og ett år med immunterapi. Erfaringene med sykdom, behandling og tiden etterpå har gitt henne et sterkt engasjement for tidlig oppdagelse, gode pasientforløp og tilgjengelig informasjon og støtte til både pasienter og pårørende.

I Melanomforeningen er Anja særlig opptatt av økt kunnskap om melanom og betydningen av å oppdage sykdommen tidlig. Hun ønsker også å bidra til at alle som rammes blir godt ivaretatt gjennom hele forløpet – også etter at behandlingen er avsluttet. For selv om man er ferdigbehandlet, er man ikke nødvendigvis ferdig med konsekvensene av sykdommen.

Onkolog og overlege på Radiumhospitalet, OUS. Ved siden av jobben som overlege holder hun også på med en doktorgrad der hun forsker på melanom. Anna er også medlem av Norsk Melanomgruppe (NMG) der hun er leder.

«Selv om vi har gjort og gjør store medisinske fremskritt innen melanombehandling må vi ikke glemme informasjon om sykdommen og forebygging. Den beste behandlingen er den vi ikke trenger å gi fordi melanomet ikke oppstod!»