Behandling av spredning av melanom (føflekkreft)

I de alvorligste tilfellene kan melanomen (føflekkreften) også spres til andre deler av kroppen, som for eksempel lunger eller hjerne. På fagspråket kalles slike kreftsvulster for fjernmetastaser.

Spredning til andre steder i kroppen

I de alvorligste tilfellene kan melanom(føflekkreft) også spres til andre deler av kroppen, som for eksempel lunger eller hjerne. På fagspråket kalles slike kreftsvulster for fjernmetastaser. Også disse kan fjernes kirurgisk avhengig av hvor de ligger, hvor store de er og hvor omfattende spredningen er. Det finnes derfor ikke noe standard svar på hvordan en slik spredning av kreften behandles, men ofte vil det være en kombinasjon av kirurgi og andre behandlingsmåter. Disse behandlingsmåtene kan du lese om i de neste avsnittene.

Strålebehandling

Som hovedregel brukes ikke stråleterapi i førstebehandlingen av melanom(føflekkreft). Ved lokalavansert melanom(føflekkreft), og ved små føflekker i øyet, kan spesialisert stråleterapi gi kurativ effekt og spart øyefunksjon. Ved spredning av kreften kan det imidlertid være aktuelt å tilby strålebehandling. Hvis det er spredning til hjernen, kan det være effektivt å benytte stereotaktisk strålebehandling (eventuelt gammakniv). Stereotaktisk strålebehandling er en «punktbestråling» der man gir strålebehandling i høye doser mot svulsten, og lite til vevet rundt. Denne typen kan man også bruke mot metastaser i lunger, lever, binyrer eller andre steder i kroppen. Slik strålebehandling finsikter strålen inn på kreftcellene, slik at en unngår vesentlig skade på vevet rundt.

Medisinsk behandling

Prinsippet for behandling er om pasienten kan opereres eller ikke. Hvis det er lite spredning, så er kirurgi førstevalget. Dersom det ikke er mulig å operere, kan man noen ganger gi strålebehandling i stedet for kirurgi. Hvis kirurgi (eller strålebehandling). Hvis kirurgi eller strålebehandling ikke er mulig, eller dersom man ved kirurgi ikke får fjernet all kreften, må man ha en behandling som går på hele kroppen. Dette gjelder for eksempel hvis kreftsvulstene er små, men mange og spredt til flere organer i kroppen.

Cellegift

Den mest kjente medisinske behandlingen av kreftpasienter er med cellegift. Dette brukes bare unntaksvis ved melanom (føflekkreft) på grunn av lav effekt, og mye bivirkninger.

Elektrocellegift (ECT)

Ved spredning til hud, kan det være aktuelt å forsøke behandling med elektrocellegift. Ved denne behandlingen benyttes elektriske impulser for å øke gjennomtrengeligheten av cellegiften. Denne behandlingen er det kun Radiumhospitalet som utfører i Norge.

ILP – (isolated limb perfusion)

Ved mange spredningssvulster til arm og/eller ben, og der kirurgisk behandling ikke er aktuelt, kan en metode som kalles ILP (isolated limb perfusion) benyttes. Denne går ut på at et medikament injiseres isolert i armen eller benet med svulster. Ved enkelte tilfeller oppvarmer man kroppsdelen, samtidig med injiseringer, for å bedre effekten. Der igjen er det kun Radiumhospitalet som utfører denne behandlingen i Norge.

Målrettet terapi med signalhemmere

Omtrent 40-50 prosent av pasientene har en spesifikk genskade i et gen som heter BRAF. Dersom denne genskaden påvises i tumor, kan pasienten behandles med BRAF-hemmere. BRAF-hemmere forsinker og bremser veksten til kreftcellene, og bidrar til at sykdommens vekst avtar. Det som er bra med BRAF-hemmere, er at de virker veldig raskt. Imidlertid er tiden til det utvikles resistens, og sykdommen begynner å vokse igjen, relativt kort. En annen signalhemmer er MEK-hemmere. Ved å kombinere hemming av BRAF med en hemming av MEK, kan det oppnås en markant forbedring av effekten. En slik kombinasjon kan utsette kroppens evne til å skape resistens mot BRAF-hemmere, og pasienten kan leve lenger. Kombinasjonen kan også redusere bivirkningene av behandlingen.

Immunterapi

Immunterapi har vist seg å ha gode resultater for melanom/føflekkreftpasienter med spredning. En ulempe med immunterapi er at den kan bruke tid på å virke. Det kan gå opptil 12 uker før man begynner å se effekt av denne behandlingen.

Immunterapi tar i bruk kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreftcellene. Normalt vil immunforsvaret i kroppen vår forstå at kreftceller er farlige og vil utrydde dem. Allikevel kan kreftceller utvikle forskjellige mekanismer, som gjør at de unngår å bli oppdaget og angrepet av kroppens eget immunforsvar.

Enkelt forklart medfører slik terapi følgende: Kroppens eget forsvarsverk – T-cellene blir i stand til å oppdage kreftcellene og slå dem tilbake. Behandlingen er mye mer skånsom enn cellegift og stråling, fordi den veldig presist angriper kreftcellene. Men behandlingen kan være tøff, fordi immunforsvaret går på høygir når det slåss mot kreft, og det kan i noen tilfeller angripe kroppens egne normale celler. Det er heller ikke alle pasienter som får effekt av behandlingen.

Man kan også få kombinasjonsbehandling med immunterapi og det betyr at to forskjellige typer immunterapi gis samtidig. Dette kan gi større respons og effekt av behandlingen, men også flere og mer alvorlige bivirkninger. Kombinasjonsbehandling kan per i dag bare gis som første linjebehandling.

Utprøvende behandling

Helsedirektoratets handlingsprogram for melanom (føflekkreft), fastslår at pasienter med  melanom (føflekkreft) med spredning bør få muligheten til å delta i kliniske studier av nye behandlinger. Flere sykehus har til enhver tid flere kliniske studier av nye behandlingsprinsipper ved  melanom (føflekkreft). Det dreier seg om ny målrettet behandling eventuelt kombinert med cytostatika, vaksine behandlinger og annen immunterapi. Siden standardbehandlingen er lite effektiv bør det, før det gis noen medikamentell behandling, undersøkes om pasienten kan være aktuell for utprøvende behandling.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.