Mandag 22. oktober la F. Stephen Hodi fra Dana-Farber Cancer Institute i Boston frem oppdaterte data fra studien som kalles Checkmate-067 studien.

Man så der at det var omtrent like god effekt etter 3 år som etter 4 år og at man hadde en overlevelse (Overall Survival, OS) på 53% etter 4 år versus 46 % på kun nivolumab monoterapi.

Det viktigste slik jeg ser det er at halen på kurven ser ut til å være stabil. De aller fleste som ikke har fått tilbakefall 2-3 år etter behandling klarer seg like bra etter 4 år. Behandlingen er imidlertid med ganske høy andel av sterke bivirkninger. Det er nå også flere studier hvor resultatene viser at effekten forblir om man reduserer dosen med Ipilimumab. Det har vi bare 12 måneders tall på, så det vet vi ikke om virker like godt på lang sikt.

Men det er likevel stort behov for nye behandlingsmetoder til de som ikke har nytte av immunterapi eller signalhemmere.

Legg merke til at dette er tall fra kliniske studier og ikke «real-world data». Dette er ikke er helt like pasientgrupper.

Vi ser at for de som kommer i behandling for avansert sykdom, så lever ca. 70-75 % etter 1 år. Den nederste linja er for Ipilimumab /(Yervoy®). Den er det ikke vanlig å velge som første behandling i Norge. Behandling med PD1-hemmer alene virker hos dobbelt så mange pasienter som Ipilimumab alene og har dessuten færre bivirkninger. Etter to år ser man at anti-PD1 + anti-CTLA4 skiller seg ut som best med 64% overlevelse. Dette er kombinasjonen av Ipi + Nivolumab. Det er betraktelig flere bivirkninger med kombinasjonsbehandlingen enn bare anti-PD1 behandling.

Vi har per oktober 2018 to godkjente PD1-hemmere i Norge; Nivolumab (Opdivo®) og Pembrolizumab ( Keytruda®). Kurvene på de to medisinene ligger så og si likt, det er med andre ord «hipp som happ» om en får den ene eller andre.  Effekten er veldig lik, selv om det ikke er nøyaktig samme medisin.

Målrettet behandling/signalhemmere («targeted therapies») med BRAF- og MEK-hemmere Dabrafenib (Tafinlar®) og Trametinib (Mekinist®) er det mest bruke i Norge har litt lavere total overlevelse. Dette er en medisin som bare kan brukes av de av oss som har BRAF-mutert sykdom. Det er ca. halvparten av melanom pasientene, flere yngre enn eldre. Det er rask effekt av BRAF-MEK-hemmere, men man kan oppleve at de slutter å ha effekt etter en del måneder. Noen må også slutte på grunn av bivirkninger.

Det bør nevnes at det er en produsent til av BRAF- og MEK- hemmere. Vemurafenib (Zelboraf ®) og cobimetib (Cotellic®) brukes ikke så mye i Norge i dag. Det har med anbud å gjøre.

På konferansen kom det også noe data på en tredje duo med BRAF- og MEK hemmere; encorafenib og binimetinib. Disse har man hatt studier med bl.a. på Radiumhospitalet og det ser ut som om de virker like godt som de to andre gruppene, men med noe bedre toleranse. Disse medikamentene har ennå ikke fått godkjenning i Norge.

(Medisinske råd fra: Dr. A. Winge-Main)